Da vi dro fra campingplassen som jeg tror heter Sutøen så var det ikk langt før vi nærmet oss fjellet. Hvis det er noe som heter Hardangerfjellet så er det der vi var. Hvis ikke så håper jeg ingen spør.
Her var bare et stort fint hus vi kjørte forbi, sikkert hotell eller no sånt:
Til og med microleiebiler må ha drivstoff:
Enda et sånt stort hus som sikkert er et hotell:
Det er langt over fjellet, så litt kjøresnop må vi ha:
Trine sin skjøremat:
Og på toppen av fjellet (regner med at det var på toppen!) så fant vi snø.Stilig! Det er det jo en stund siden sist. Dessuten er det alltid arig å oppleve ting som på gitte tidspunkt ikke er naturlig å oppleve, eller kanskje ikke på det stedet man er akkurat da. Altså snø er ikke vanlig å se på sommereen. Men vi fant det vi. Therese, Tom Andre og Trine løp bort til snøen, jeg ble igjen for å passe på Microen!
Men jeg skulle jo ikke slippe unna jeg da.. gjett om disse tre snøballene kom fyyykende mot meg. Joda. Men traff dem? Nei! Flink til å skvette unna jeg!
Denne så skummel ut den! På avstand så den ut som en hengebru som bare hang der i løse lufta. Det skal IKKE jeg kjøre over tenkte jeg. Men det var jo ikke jeg som kjørte så jeg hadde ikke så mye jeg skulle ha sagt. Ikke var det så ille heller. Men alt er jo skummelt intill det motsatte er bevist!
Tenk, vi trodde virkelig at Microbilen vår var verdens minste bil. Akkurat her på dette stedet kjøpte jeg meg en t-skjorte som vi ikke kunne skjønne åssen vi kunne få plass til baki bilen. Men se på denne lille her da. Den er ikke engang bitteliten, den er miniknøttebitteliten. Tydeligvis en fem-seter. Den het Impact (burde vel vært Compact)... men da ble livet mye lettere for oss plutselig når vi fant ut at noen hadde det værre enn oss. Alltid en trøst det.
Her stoppet vi for den fossen så visst litt artig ut (?) - dessuten så måtte alle tisse!
Her gikk de andre oppover bak fossen for å ta bilder, sammen med en hel gjeng andre gærninger (turister!) - sorry, fosser er ikke helt min greie... for mye vann!
Så var det å sette kursen mot Bergen igjen...
Da syns jeg vi hadde kjørt så lenge og væl at jeg sovna (Trine kjørte). Og jeg sov veldig tung og godt. Jeg våkna brått og brutalt av at Trine ropte: "Tone, vi trenger penger... jeg har lommeboka bak i bilen" Totalt forvirret registrerte jeg at vi hadde stoppa foran en luke og jeg fant fram lommeboka for å finne penger til det jeg var helt sikker på var en bomstasjon (for gjett hvor mange sånne vi hadde passert i løpet av to dager???) Vel, dama i luka så på meg og sa; "To voksne og to barn... det blir kr 145,-!!!" Særlig liksom, det flasha gjennom gjernen min at så dyr bompassering kunne ikke godtas. Så jeg bare så på dama og sa "KØDDER DU?"... Skjønte ikke helt med en gang hvorfor alle fire så rart på meg... helt til jeg fikk kasta blikket forover og så rett inn i gapet på ferga som da sto ca 10 meter foran oss. Ups... Åja, det er med båttur ja... okei da...
Da skjønte jeg at det faktisk lønner seg å være våken når man prater med folk!
Men at det ikke bare er jeg som kan være på bærtur, det skal dere få høre om i neste innlegg, så bare følg med!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar